Brunosten som ingen kunne kle
Gjennom tykt og tynt i flere år hadde brunosten gått med den samme tradisjonsrike drakten, men nå lovte TINE at den som kunne få brunosten til å skinne og bli enda mer selvsikker, skulle få brunost ut livet og halve meieriet attpå.
Det var nok av dem som ville prøve seg, skal du tro, for det er ikke hver dag en kan få en sjanse som denne! Grinden til meieriet sto ikke noen stund, de kom i flokk og følge fra øst og vest, både ridende og gående. Men det var ingen som klarte å få byttet om klesdrakten til brunosten.
Så var det designbyrået Design House som sto for tur og ville friste lykken og startet på reisen til meieriet.
Da de hadde kommet et stykke på veien, fant illustratøren en bunadassølje.
«Jeg fant, jeg fant!» ropte han.
«Hva fant du?» spurte designbyrået.
«Jeg fant en gammel bunadssølje» sa han.
«Hva skal du med den da?»
De ble alle stående og betrakte bunadssøljen, og bestemte seg for å ta den med seg videre på reisen.
Da de hadde gått et stykke til, så de noe fargerikt sittende fast i et gjerde.
«Har du sett, er ikke dette et bunadssjal?» spurte designbyrået
«Det har dere rett i! Med denne skal vi vinne brunost og halve meieriet» lovte illustratøren.
Så la de inn for å hilse på brunosten på meieriet.
«God dag», sa følget
«God dag igjen», svarte brunosten og vrikket og vridde på seg.
«På veien hit fant vi noe av det norskeste som finnes. I likhet med deg er bunaden ett av våres største og mest tradisjonsrike ikoner. Vi tror du ville kledd dette veldig godt» sa illustratøren mens han holdt oppe bunadssøljen og sjalet.
«Nei! nå har jeg aldri sett maken!» ropte brunosten i begeistring.
Og vipps så hadde brunosten fått en helt ny fargesprakende drakt og ble mer selvsikker enn noensinne.
Snipp, snapp snute så var eventyret ute.
